Før noen ser på skjermen
Jeg er lydinstruktør, men jeg står ofte i studio ved siden av Marianne når kameraene gjøres klare, og det jeg ser der, overrasker de fleste nybegynnere. Kameraoperatørens jobb begynner lenge før sendingen. Stativet kontrolleres, hodet balanseres slik at kameraet verken faller fremover eller bakover når du slipper det, og kabelen legges slik at den ikke trekker i bevegelsene.
Deretter sjekker operatøren bildeutsnittene som er avtalt med regi. Hvor står programleder, hvor sitter gjesten, og hvor langt kan du zoome før bakgrunnen blir et problem? Dette tar ofte lenger tid enn selve sendingen, og det er her gode operatører skiller seg fra de som bare kan trykke på knapper.
Det er også her du merker hvor mye som er rutine og hvor lite som er magi. Alt som kan sjekkes før sending, sjekkes før sending, slik at du har hodet fritt til å følge det som skjer.
- Kontroller balanse og brems på kamerahodet
- Legg kabelen så den følger bevegelsen
- Gå gjennom utsnittene med regi på forhånd
Utsnitt og komposisjon i praksis
Et nyhetsbilde skal være rolig og lesbart. Operatøren plasserer ansiktet slik at øynene ligger omtrent en tredjedel ned fra toppen, og passer på at det er litt luft over hodet uten at bildet blir tomt. Ved samtaler holder man blikkretningen i tankene: den som ser mot høyre, bør ha litt mer plass til høyre.
Under øvelsene våre tegner deltakerne gjerne utsnittet på et ark først, slik at de forstår hva de leter etter før de står bak kameraet. Det virker enkelt, men det gjør forskjellen når en gjest plutselig lener seg frem eller reiser seg midt i et svar.
En erfaren operatør justerer litt hele tiden, i små korreksjoner som ingen på skjermen merker. Det er nettopp det som er målet: at bildet føles stabilt uten at noen tenker på kameraet.
- Øyne omtrent en tredjedel ned fra toppen
- Litt luft over hodet, ikke mer
- Gi plass i blikkretningen
Samspillet med regi og intercom
Under sending hører operatøren regissøren i headsettet. Beskjedene er korte og gjentas ikke: «Kamera to, strammere», «Kamera tre, klar på gjesten». Du svarer ved å gjøre det, ikke ved å snakke, med mindre det er noe regi må vite. Alle er opptatt av samme sending, og en lang forklaring i intercomen stjeler tid fra den som sitter i regirommet.
Torbjørn Haugland, som underviser i regi, sier ofte at en god operatør forutser neste ønske. Når manuset går mot en overgang til gjesten, har du allerede begynt å finne utsnittet før beskjeden kommer.
Det krever at du kjenner rekkefølgen i sendingen like godt som regissøren, og derfor går vi alltid gjennom løpesedlen sammen før hver øvelse.
- Korte beskjeder, ingen gjentakelse
- Svar med handling, ikke ord
- Les løpesedlen og tenk ett steg frem
Bevegelser som ikke merkes
Panorering, tilt og kjøring i studio skal være jevne og ha en tydelig start og stopp. Operatøren bruker kroppen, ikke bare armene: føttene flyttes først, så følger kameraet etter. Når du kjører pedestalen, holder du blikket på skjermen, men kjenner underlaget med føttene, slik at du ikke treffer en kabel eller et lysstativ.
Mange nybegynnere beveger kameraet fordi de kan, ikke fordi bildet trenger det. På nyhetsstudio er hovedregelen at en bevegelse skal ha en grunn, for eksempel å følge en programleder som går mot en skjerm.
Vi øver derfor først på stillestående bilder, deretter på langsomme bevegelser, og til slutt på de som skjer i løpet av en direktesending.
- Flytt føttene først, så kameraet
- Hver bevegelse trenger en grunn
- Øv stille bilder før du øver kjøringer
Når noe går skeis i sendingen
Det går alltid noe galt en gang: en gjest reiser seg for tidlig, fokus glipper, eller et ledd i løpesedlen faller bort. Operatøren som holder hodet kaldt, tar det som kommer og gir regi et brukbart bilde mens de sorterer ut resten. Du slutter ikke å filme fordi du er usikker.
Vi lar deltakerne møte slike situasjoner i kontrollerte former. Marianne kan for eksempel be en medstudent snu seg uventet midt i en replikk, og operatøren må finne bildet igjen uten å vise det på skjermen. Det er litt ubehagelig første gang, men ganske raskt blir det en del av arbeidet.
Det viktigste er å si fra i intercomen når noe ikke fungerer, kort og rolig, slik at regi kan velge et annet kamera.
- Hold kameraet i gang selv når du er usikker
- Meld fra kort og rolig i intercomen
- Øv på avvik i trygge omgivelser
Hva du tar med deg ut av studio
Etter noen uker i studio ser deltakerne tv annerledes. De legger merke til utsnittene, blikkretningen og de små justeringene, og forstår at et rolig bilde er resultatet av mye arbeid bak kameraet. Det er en god begynnelse for den som vil videre mot nyhetsstudio, konsert eller scenearrangement.
Du trenger ingen forkunnskaper for å begynne, men du må like å jobbe sammen med andre. Kamerabetjening er et lagarbeid der regi, lys og lyd henger tett sammen, og derfor setter vi alltid operatørene sammen med resten av produksjonsteamet i øvelsene.
Det du øver på her, fungerer også når sendingen flytter ut av studio, selv om forholdene er andre.
Kamerajobben i nyhetsstudio handler mest om forberedelse, korte beskjeder og rolige hender. Det som ser enkelt ut på skjermen, er resultatet av sjekklister, øvelse og samarbeid med regi. Har du lyst til å prøve, er det akkurat dette vi øver på i studio, steg for steg, fra første utsnitt til full sending.