reportara

Lys er sjelden der pengene forsvinner først

Når nybegynnere planlegger et lite studio, havner det meste av budsjettet ofte på kamera. Lyset kommer sist, og da er det lite igjen. Det er som regel feil rekkefølge. Et middels kamera med godt lys gir et bedre bilde enn et dyrt kamera i dårlig belysning, og det ser du tydelig når programlederen har skygger under øynene eller huden skifter farge fra venstre til høyre side.

Jeg underviser i lyssetting for scene og studio, og spørsmålet om pris kommer tidlig i hvert kull. Svaret er sjelden et enkelt tall. Det avhenger av hvor stor flate du skal lyse opp, hvor mange personer som skal sitte i bildet, og om rommet er ditt eller leid. Her går jeg gjennom de postene som faktisk flytter regningen, slik at du kan vurdere dem selv.

Armaturene: LED, tungsten og forskjellen i hverdagen

Selve lyskilden er den mest synlige posten. LED-armaturer er blitt vanlige i studio fordi de blir lite varme, bruker lite strøm og kan dimmes uten at fargen endrer seg mye. De koster mer i innkjøp enn enkle glødelamper, men du sparer på strøm og slipper å bytte pærer. I et studio som er i bruk flere timer om dagen, jevner det seg ut over tid.

Eldre tungsten-lys er billigere å finne brukt, og mange liker det myke lyset. Ulempen er varmen. Et lite rom kan bli ubehagelig etter en times sending, og kjølebehovet kommer som en skjult utgift. I undervisningen lar vi deltakerne prøve begge deler, slik at de kjenner forskjellen på hudtonene og i selve arbeidsmiljøet, ikke bare på prislappen.

  • LED: høyere innkjøpspris, lavt strømforbruk, lite varme
  • Tungsten: billig brukt, men varmt og strømkrevende
  • Dimming uten fargeskift er verdt å betale for

Fargetemperatur og justerbare lys

Fargetemperatur er en av de tingene som koster ekstra, men som gir mest tilbake. Armaturer med justerbar temperatur lar deg matche lyset til vinduslys, til andre lyskilder eller til et bestemt uttrykk i settet. Lys med fast temperatur er rimeligere, men da må du bruke filtre eller holde alt annet i rommet likt, og det blir fort tungvint.

Hvis rommet har vinduer, blir dette spørsmålet viktigere. Dagslys skifter gjennom dagen, særlig nå på høsten når lyset er lavt og kaldt, og et studio som skal sende på ulike tider trenger armaturer som kan følge med. Mange i kursene våre starter med faste lys og oppgraderer senere. Det går fint, så lenge du vet hvilke grenser du bygger inn.

Stativ, rigg og alt som henger rundt lyset

Lysene selv er bare en del av regningen. Stativer, takskinner, klemmer, sikkerhetsvaiere, diffusjonsduker og flagg kommer i tillegg, og summen overrasker mange. I et fast studio er en lysrigg i taket ofte det beste valget, fordi den frigjør gulvet og gir stabile posisjoner. Men den krever montering, og i leide lokaler kan det være begrenset hva du får lov til å feste.

Mobile stativer er fleksible og billigere å komme i gang med, men de tar plass og må flyttes mellom hver sending. Det koster tid, og tid er også en utgift. Vi lærer deltakerne å planlegge oppsettet på forhånd, slik at kablene legges trygt og riggen står klar før noen setter seg i stolene.

  • Takrigg: dyrere å sette opp, billigere i daglig bruk
  • Stativer: fleksibelt, men tar gulvplass og tid
  • Diffusjon og flagg: små poster som summerer seg

Rommet og strømmen setter rammene

Et høyt tak, mørke vegger og god plass gjør lyssetting enklere og billigere. Lave tak og lyse flater reflekterer lys på uventede steder og gir flere problemer å løse. Noen ganger er det lurere å bruke penger på å male en vegg mørk eller henge opp en duk enn på et ekstra armatur.

Strøm er den andre rammen. Mange lys på samme krets kan gi sikringer som går, og da må du kanskje dele lasten over flere kurser eller leie inn en elektriker. Sjekk dette tidlig. Det er en av de kostnadene som sjelden står i noen prisliste, men som kan stoppe et helt oppsett.

Hvor du kan spare, og hvor du bør la være

Du kan spare ved å kjøpe brukt, leie til enkeltprosjekter og starte med tre til fire armaturer i stedet for ti. Et grunnoppsett med nøkkellys, fyll og baklys dekker mye av nyhetsarbeidet. Resten kan du bygge ut etter hvert som du ser hva som mangler i bildet.

Det du ikke bør spare på, er sikkerhet og kabelføring. Billige stativer som velter, og skjøteledninger som ligger i gangveien, er dyre den dagen noe skjer. Kjøp solide stativer, bruk sandsekker og legg kabler langs veggen. Det koster litt mer i starten og sparer deg for mye bryderi senere.

  • Kjøp brukt der det er trygt, leie til enkeltoppdrag
  • Start med nøkkellys, fyll og baklys
  • Ikke spar på stativer, sikring og kabelføring

Prisen på lyssetting styres av lyskilde, fargekontroll, rigg, rommet og strømmen, og de fleste kan komme langt med et enkelt oppsett som bygges ut over tid. Tenk lys før kamera, velg trygt utstyr og la rommet gjøre noe av jobben. Da får du et bilde som holder, uten at budsjettet går til ting du ikke trenger.

Om forfatteren

Kari Tjemsland

Instruktør, lys

Lysdesigner for studio og scene. Underviser i lyssetting og oppsett av lysrigg.

Flere artikler å lese

  1. Fem vanlige feil bak kameraet i studio, og hvordan du slipper dem

    Marianne Sæbø går gjennom feilene nybegynnere oftest gjør med bildekomposisjon, kamerabevegelser og samspill med regi, og viser hva du kan øve på for å unngå dem.

  2. Hvorfor ser huden min gul ut i studiolyset? Svar på det vanligste lysspørsmålet

    Det vanligste spørsmålet vi får om lyssetting: hvorfor blir hudtoner gule, blå eller flate på skjermen? Her går vi gjennom fargetemperatur, avstand og enkle grep du kan prøve selv.

  3. Hva koster kamerabetjening i studio, og hva påvirker prisen

    Torbjørn Haugland går gjennom hva som avgjør kostnaden ved å lære kamerabetjening i studio: timer bak kameraet, gruppestørrelse, utstyr og hvor mye oppfølging du trenger.