Hvorfor ser huden min gul ut i studiolyset? Svar på det vanligste lysspørsmålet

Når nye kursdeltakere har vært en uke i studio, kommer nesten alltid det samme spørsmålet: hvorfor ser huden gul ut, eller blek og blå, på monitoren, selv om den så helt normal ut da vi sto på gulvet? Det er et godt spørsmål, fordi det peker rett på kjernen i lyssetting for studio. Øyet tilpasser seg lyset i rommet nesten umiddelbart, mens kameraet gjør det ikke.

Kameraet ser det som faktisk treffer sensoren. Hvis lampene sender ut varmt lys og kameraet er stilt inn på kaldt dagslys, blir hele bildet gulaktig. Motsatt blir bildet blått når kameraet er stilt for varmt lys og lampene er kalde. Svaret er altså sjelden at noe er ødelagt, men at lys og kamera ikke snakker samme språk.

Som lydinstruktør står jeg ofte ved siden av Kari Tjemsland i studio når dette dukker opp, og vi svarer det samme hver gang: start med å finne ut hvilken fargetemperatur du faktisk jobber med, før du begynner å flytte på lamper.

Fargetemperatur måles i kelvin. Lavt tall betyr varmt, gulaktig lys, slik du kjenner det fra en glødelampe. Høyt tall betyr kaldt, blåaktig lys, omtrent som en overskyet dag ute. I studio velger man som regel én verdi og holder seg til den, slik at alle lamper og alle kameraer er enige om hva som er hvitt.

Det er her mange blir overrasket: to lamper som ser like ut, kan ha ulik fargetemperatur. Eldre og nyere armaturer, eller lamper med ulik alder på lyskilden, drifter litt. Hvis du blander dem på samme gjest, får du en hudtone som skifter fra side til side, og det ser urolig ut i bildet.

I kurset øver vi på å lese av verdien på hver lampe, sette den ned på papir og først deretter stille hvitbalansen på kameraet. Det tar fem minutter og sparer deg for lange diskusjoner i regirommet.

• Velg én fargetemperatur for hele settet
• Sjekk at alle lamper er stilt inn likt
• Still hvitbalansen mot et nøytralt hvitt ark

En typisk feil, særlig om høsten når lyset skifter raskt, er et vindu i bakgrunnen eller på siden av settet. Dagslys har høy fargetemperatur og endrer seg gjennom dagen. Plutselig står studiolampene på varmt lys, mens dagslyset fra vinduet trekker mot blått, og gjesten får to ulike hudtoner i ansiktet.

Løsningen er enten å dekke til vinduet eller å tilpasse lampene til dagslyset med filter. Mange foretrekker å dekke til, fordi det gir et lys som er likt fra morgen til kveld, og du slipper å justere hver gang skyene flytter seg.

I øvelsene våre prøver vi begge veier, og deltakerne ser selv forskjellen på monitoren. Det som virker mest overbevisende, er å ta et bilde med og uten dekket vindu rett etter hverandre.

Det andre vanlige spørsmålet gjelder ansikter som ser flate ut. Her handler det sjelden om farge, mer om hvor lampene står. Står hovedlyset rett bak kameraet, forsvinner alle skygger, og ansiktet mister form. Flytter du lampen ti til femti grader til siden og litt over øyehøyde, kommer nese, kinnbein og panne fram.

Avstand har også mye å si. Står lampen nær, blir lyset hardt og skyggene skarpe. Flytter du den lenger bort eller bruker diffusjon, blir overgangene mykere, noe de fleste programledere liker bedre. Tommelfingerregelen i undervisningen er å begynne med en moderat avstand og justere ut fra hva monitoren viser.

Et fyllys på motsatt side, svakere enn hovedlyset, hindrer at skyggesiden blir for mørk. Et lite kantlys bakfra løfter gjesten litt fra bakgrunnen.

• Hovedlys litt til siden og over øyehøyde
• Svakere fyllys fra motsatt side
• Kantlys bakfra for å skille fra bakgrunnen

Et oppsett som fungerer for én person, kan se feil ut for den neste. Lys hud tåler mindre lys før den brenner ut, mens mørk hud trenger nok lys til at detaljene ikke forsvinner i skyggene. Når en programleder og en gjest med ulik hudtone sitter i samme bilde, må du finne et kompromiss.

Det praktiske grepet er å måle på begge ansiktene med kameraets visningshjelp, og stille eksponeringen slik at ingen av dem ligger i ytterkantene. Ofte hjelper det å gi hver person sin egen lampe, slik at du kan justere styrken uavhengig av den andre.

Vi øver på dette med deltakerne som modeller for hverandre. Du lærer fort å se forskjellen, og du får vite hvordan det føles å sitte under lampene selv.

Du trenger ikke et fullt studio for å forstå dette. Ta et enkelt kamera eller en mobil, en lampe og et hvitt ark. Sett lampen til siden, ta et bilde, flytt den foran og ta et nytt. Se forskjellen i hvordan ansiktet får form. Bytt deretter pære med en annen type og se hvordan fargen endrer seg.

Notér hva du gjør underveis. Det er slik profesjonelle jobber: de skriver ned oppsettet, slik at det kan gjenskapes til neste sending. Et lysoppsett uten notater er et oppsett du må finne opp på nytt hver gang.

Når du så kommer til øvelsene i studio, har du allerede et øye for det som skjer. Instruktørene tar utgangspunkt i det du har prøvd, og bygger videre derfra.

• Test med én lampe og ett hvitt ark
• Ta bilder før og etter hver endring
• Skriv ned plassering og innstillinger