reportara

Bildemikseren som arbeidsbenk

Midt i regirommet står bildemikseren, og det er den vi bruker mest tid på. Den har rader med knapper der hver kilde har sin plass: kamera ett, kamera to, kamera tre, grafikk og innslag fra avspiller. Du trykker, og bildet i sending skifter. Det høres enkelt ut, og det er det også de første ti minuttene.

Poenget med øvelsene er at hendene skal lære raden utenat. Når du kan finne kamera to uten å se ned, kan blikket ligge på monitorveggen der det hører hjemme. Vi lar deg begynne med harde klipp mellom to kameraer i en rolig samtale, og legger deretter til flere kilder etter hvert som rytmen sitter.

Mange nybegynnere tror at det vanskelige er knappene. Erfaringen vår fra studio er at det vanskelige er tidspunktet: å klippe et halvt sekund for tidlig eller for sent gjør forskjellen mellom en sending som flyter og en som hakker.

  • Egen knapperad for hver kilde
  • Harde klipp før overganger
  • Blikket på monitorene, ikke på hendene

Monitorveggen og hva du ser på

Monitorveggen viser alle kameraene samtidig, pluss grafikk, avspiller og det som akkurat nå går i sending. Den ene store skjermen med rød ramme er sendingen. Alle de andre er råmateriale du kan velge fra. Det tar litt tid å lære seg å lese så mange bilder samtidig uten å stresse.

Vi trener øynene i tre steg. Først ser du bare på sendingen. Så legger du til det kameraet som står klart som neste. Til slutt følger du hele veggen og tar valg basert på hva som skjer i studio, ikke bare på hva som allerede ligger i bildet.

Instruktøren sitter ved siden av deg de første øktene og peker mot skjermen som fortjener oppmerksomhet akkurat nå. Etter hvert blir det din egen vane å se fremover.

Grafikk og innslag i samme flyt

Navnestriper, bakgrunnsbilder og ferdige innslag kommer inn fra egne kilder, og bildemikseren behandler dem som hvilke som helst kamera. Det er en lettelse når du først skjønner det. Du trenger ikke et eget mentalt system for grafikk, bare flere knapper i samme rad.

Det som krever øvelse, er timingen mot programlederen. En navnestripe skal komme opp når gjesten sies navnet på, ikke før og ikke tre setninger etter. Vi øver på nettopp dette med små manus der du får beskjed om når stripen skal inn.

Innslag er et eget kapittel. Du må vite hvor lenge det varer, og ha kameraet klart til å gå tilbake til studio idet siste bilde forsvinner. Vi lar deg telle ned høyt i begynnelsen, og det hjelper overraskende mye.

  • Navnestriper i takt med programleder
  • Nedtelling mot slutten av innslag
  • Bakgrunnsbilder lagt klart før sending

Kommunikasjon i øreklokkene

Regirommet er ikke stille. Regissøren snakker til kameraoperatørene, til lydteknikeren og til bildemikseren, ofte samtidig, over et internt samband. Å lære seg å lytte etter sitt eget navn og sitt eget kamera er en egen ferdighet som tar noen økter å få inn.

Vi bruker faste uttrykk så ingen er i tvil om hva som menes. Klart kamera to betyr at operatøren står i riktig utsnitt. Ta to betyr at bildet skal skiftes nå. Slike små avtaler gjør at man kan jobbe raskt uten å snakke i munnen på hverandre.

Du får også øve på å si fra når noe går galt. En rolig stemme som melder at kamera tre mangler fokus, er verdt mer enn et panisk rop. Det er en vane som er lett å få og vanskelig å miste.

Øvelser fra enkel samtale til full sending

Vi bygger opp øvelsene i trinn. Første gang er det bare to kameraer og en samtale mellom to personer. Så kommer grafikk, så et innslag, og til slutt en hel nyhetssending med alt på en gang, kjørt etter en rekkefølgeliste som en vanlig produksjon.

Underveis bytter dere roller. Den som sitter ved mikseren i dag, står bak kamera i morgen og styrer lyd dagen etter. Det gir en forståelse for hva de andre trenger fra deg, og det er ofte det som gjør at samarbeidet fungerer når dere kommer ut i arbeidslivet.

Etter hver økt ser vi gjennom opptaket sammen. Du får se hvor klippene satt og hvor de kom skjevt, og du får konkrete råd om hva du kan prøve neste gang.

  • Start med to kameraer og en samtale
  • Legg til grafikk og innslag i trinn
  • Bytt roller mellom øktene

Forberedelsen som sparer deg for stress

Mye av arbeidet skjer før sendingen starter. Vi går alltid gjennom rekkefølgelisten, sjekker at alle kilder gir bilde, og tester samband og lyd. Ti minutter med god forberedelse gjør de neste førti rolige.

Du lærer også å lage din egen lille huskelapp: hvilke kilder er i bruk, hvilke grafikker kommer når, og hvem som gir deg beskjed. Den ligger ved siden av mikseren og er et ankerpunkt hvis noe uventet skjer.

Til slutt lærer du å akseptere at ting går galt, og å ta det med ro. Selv erfarne team får mikrofoner som faller ut og innslag som starter for sent. Poenget er å ha en plan for hva du gjør da.

Regirommet er mer verktøy enn trolldom: en bildemikser, en monitorvegg, en rekkefølgeliste og et samband som holder alle sammen. Når du kjenner hvert av dem, blir live-klipping en rolig jobb du kan gjøre sammen med andre. Vi bruker øktene på å la hendene lære raden og øynene lære veggen, slik at du kan bruke hodet på det som faktisk skjer i studio.

Om forfatteren

Marianne Sæbø

Instruktør, kamera

Erfaren kameraoperatør fra nyhetsstudio og konsertproduksjoner. Underviser i kamerabetjening og bildekomposisjon.

Flere artikler å lese

  1. Hva lyssetting i studio koster, og hva som styrer prisen

    En gjennomgang av hva et lysoppsett til studio og scene faktisk koster, hvilke valg som driver regningen opp, og hvor du kan spare uten å gå på akkord med bildet.

  2. Bak kameraet: slik jobber en operatør under en nyhetssending

    Instruktør Eirik Nordbø følger kamerajobben fra klargjøring før sending til samspillet med regi, og forklarer hva som egentlig skjer i studio mens lampen lyser rødt.